Idag er det 1 år siden pappa døde. Det er så uendelig mye jeg ville skrive her, men minnene å orden blir vonde, å kveler meg i gråt.
På fødselsdagen hans skrev jeg dette innlegget , som forteller det meste, om en sterk og modig mann, som døde alt for tidlig.
Pappas død er nok det mest personlige jeg deler her på bloggen. Å den mest sårbare siden av meg.
Døden grep han så brått fra oss.
Men pappa sovnet stille og fredfullt inn, å fikk en verdig avslutning på livet.
Med noen minutters stillhet og tid for ettertanke, deler jeg en av salmene fra begravelsen <3
Si det til dem du e glad i...
|
Ja det er viktig å si til de en har rundt seg at en er glad i de mens en kan.
SvarSlettØnsker deg en god dag Klem til deg :)
Huff... å miste noen man er så glad i er alltid vondt! Jeg mistet selv min fantastiske mor for 7 år siden.. tiden leger alle sår, men det vil alltid være vondt.. det vil alltid være en som mangler. Nå har du vært innom alle jubileumer og høytider en gang i året som har gått, og det er det tøffeste. I året som kommer vil alle disse dagene bli pittelitt lettere.. og året etter der litt lettere igjen. Men sorgen vil alltid være der en plass.. jeg har mistet en del av meg som jeg aldri vil få igjen... jeg kommer aldri til å bli like glad igjen som jeg var før hun døde. Jeg tenker på at hun aldri har fått sett sine barnabarn f.eks. men... det blir lettere.. det er det eneste jeg kan si. Ta vare på dere selv i påsken! ♡♥
SvarSlett